0
kr 0,00
0 produkter
Når du vurderer å kjøpe varmepumpe, dukker begrepene COP og SCOP opp igjen og igjen. De virker kanskje litt tekniske, men egentlig er de ikke så vanskelige å forstå når du først får grepet på hva de faktisk måler.
COP betyr Coefficient of Performance og viser hvor mye varme varmepumpen lager per kilowatt strøm ved en bestemt temperatur. SCOP betyr Seasonal Coefficient of Performance og viser hvor effektiv pumpen er i snitt gjennom hele året. For norske forhold bør du egentlig bry deg mest om SCOP, for det tallet tar hensyn til at vi har ganske varierende temperaturer.
Her forklarer vi forskjellen på disse to verdiene, hvorfor SCOP er ekstra viktig for norske boliger, og hvordan du kan bruke tallene når du skal velge varmepumpe. Du får også et innblikk i hva som regnes som gode verdier og hvordan kuldegrader faktisk påvirker effektiviteten.
COP og SCOP måler hvor energieffektiv en varmepumpe er, men de gjør det på litt ulike måter. COP viser ytelsen ved én bestemt temperatur, mens SCOP gir en mer helhetlig vurdering over en hel fyringssesong.
COP står for Coefficient of Performance, eller varmefaktor på norsk. Dette tallet viser forholdet mellom varmen varmepumpen avgir og strømmen den bruker, men kun ved én spesifikk utetemperatur.
Ofte måler man COP ved +7 °C. Hvis en varmepumpe har COP på 4,0, betyr det at den gir 4 kW varme for hver kW strøm den bruker. Jo høyere COP, desto mer effektiv er varmepumpen.
Eksempler på COP-verdier:
Utetemperaturen påvirker COP direkte. Når det blir kaldere ute, synker effektiviteten, og COP-verdien går ned. Derfor gir ikke COP alene et komplett bilde av hvordan varmepumpen presterer gjennom hele året.
SCOP står for Seasonal Coefficient of Performance, eller årsvarmefaktor. Dette tallet viser hvor energieffektiv varmepumpen er i snitt gjennom en hel fyringssesong.
SCOP tar med i beregningen både milde og kalde perioder. Det gjør SCOP mye mer relevant for oss i Norge enn COP. Hvis en varmepumpe har SCOP på 4,2, betyr det at den gir 4,2 ganger mer varme enn strømmen den bruker i løpet av året.
SCOP måles i tre klimasoner:
Norge havner i kaldt klima. SCOP-verdien for kalde klimasoner viser best hvordan varmepumpen fungerer når vinteren virkelig setter inn. Dette tallet tar også høyde for avriming og lavere effekt når det er skikkelig kaldt ute.
COP viser hvor effektiv varmepumpen er akkurat der og da, mens SCOP gir deg et bilde av hvordan den gjør det over tid. Det er egentlig hovedforskjellen.
Man måler COP under faste testforhold, gjerne ved +7 °C ute og +20 °C inne. SCOP regnes ut fra flere temperaturer som skal gjenspeile et realistisk år.
Hovedforskjeller:
| Egenskap | COP | SCOP |
| Måleperiode | Ett tidspunkt | Hele sesongen |
| Temperaturvariasjon | Én temperatur | Flere temperaturer |
| Relevans for Norge | Begrenset | Høy |
| Viser avriming | Nei | Ja |
En varmepumpe kan ha høy COP når det er mildt, men lav SCOP hvis den sliter skikkelig når kulda kommer. SCOP gir derfor et mer troverdig bilde av hva du kan forvente på strømregningen gjennom året.
Både COP og SCOP sier noe om hvor mye strøm du bruker, men SCOP gir det mest realistiske bildet av forbruket gjennom året. Høy SCOP betyr lavere strømregning.
For norske boliger bør SCOP for kaldt klima helst være minst 4,0. Verdier fra 4,3 til 4,7 regnes som veldig bra. De beste modellene har gjerne SCOP over 4,7.
Beregning av strømkostnader: La oss si du har en varmepumpe med SCOP 4,0 som gir 10 000 kWh varme. Da bruker du 2 500 kWh strøm. Med en strømpris på 1,50 kr/kWh blir det 3 750 kr. Har du en SCOP på 4,5, bruker du 2 222 kWh, og det koster 3 333 kr. Du sparer altså 417 kroner i året bare på å ha en litt mer effektiv pumpe.
Energiklassen på varmepumpen henger tett sammen med SCOP-verdien. Høyere SCOP gir bedre energiklasse og lavere driftskostnader. Når du skal velge varmepumpe, bør du egentlig alltid se på SCOP-tallet for å beregne hvor mye strøm du faktisk kommer til å bruke.
Hvis du skjønner hvordan COP og SCOP fungerer i praksis, blir det lettere å velge en varmepumpe som passer for deg. Verdiene varierer mellom ulike klimasoner, og ytelsen ved lave temperaturer avgjør hvor mye strøm du må bruke når du trenger varme som mest.
SCOP måles i tre klimasoner: varmt, middels og kaldt klima. Norge havner i kaldt klima, så det er SCOP-tallet for denne sonen du bør bruke når du sammenligner varmepumper.
En og samme modell kan ha forskjellig SCOP avhengig av klimasone. For eksempel kan den ha SCOP 5,1 i varmt klima, men bare 4,2 i kaldt klima. Det er fordi varmepumpen får det tøffere når det blir skikkelig kaldt og må avrime oftere.
Når du sammenligner modeller, bør du alltid bruke SCOP for kaldt klima eller nordisk klima. Energimerket viser ofte alle tre, men bare den blå sonen (kaldt klima) har noe å si for oss i Norge. Enova anbefaler også å se på energiklasse og sesongmessig ytelseskoeffisient fra denne sonen.
Har du høy SCOP i kaldt klima, får du lavere strømforbruk gjennom hele fyringssesongen. Verdier over 4,3 er et godt tegn for norske forhold.
Alle varmepumper mister litt effektivitet når det blir skikkelig kaldt, men forskjellene mellom modellene blir tydelige ved -15 °C. En pumpe med COP 4,8 ved +7 °C kan kanskje bare ha COP på 2,5 ved -15 °C. Da bruker den nesten dobbelt så mye strøm for samme varme.
Varmeeffekt ved -15 °C er faktisk like viktig som SCOP. To modeller kan ha lik SCOP, men den ene leverer kanskje bare 60% av nominell effekt ved -15 °C, mens den andre klarer 80%. Det betyr du kan måtte bruke panelovn eller annet ekstra hvis pumpen ikke holder koken.
Varmepumper som er laget for nordisk klima klarer seg bedre når det er ordentlig kaldt. De har gjerne bedre kompressorer og smartere avriming. Når det er -15 °C, kan forskjellen mellom en billig standardmodell og en premium-pumpe bety 30-40% høyere strømforbruk for den dårligste.
Energimerket viser både energiklasse og SCOP for alle klimasoner. Energiklassen går fra A+++ (best) til D (dårligst) og bestemmes av SCOP. En effektiv varmepumpe kan kutte oppvarmingskostnadene mye sammenlignet med panelovner.
| Energiklasse | SCOP-område | Estimert årlig strømforbruk |
| A+++ | 5,1+ | Lavest |
| A++ | 4,6-5,0 | Svært lav |
| A+ | 4,0-4,5 | Lav |
| A | 3,4-3,9 | Moderat |
Du bør alltid velge minst energiklasse A+ for norske forhold. En varmepumpe med SCOP 4,2 gir deg 4,2 kW varme for hver kW strøm i snitt gjennom året. Sammenlignet med panelovn (som gir 1:1), får du altså over 300% mer varme ut av strømmen.
Enova gir støtte til energieffektive varmepumper, men de krever et visst minimum på SCOP. Dette sikrer at du faktisk får en modell som gir deg reelle besparelser når vinteren kommer.
Mange faktorer påvirker hvor godt en varmepumpe faktisk fungerer, ikke bare de testede SCOP-verdiene. Installasjonskvaliteten har mye å si – setter man den feil eller får dårlig luftstrøm, kan effektiviteten falle med 10-20%.
Viktige faktorer som påvirker ytelsen:
Du kan oppleve at strømforbruket til varmepumpen ikke stemmer helt med det SCOP-verdien tilsier, særlig hvis huset ditt trenger ekstra mye eller lite varme. Dårlig isolering drar opp oppvarmingskostnadene, uansett hvor bra SCOP-verdien ser ut.
Klimasonen huset ligger i har også en del å si.
COP og SCOP er nøkkeltall som viser hvor effektiv en varmepumpe er, men de måler ytelsen på ulike måter. COP viser effektiviteten ved én bestemt temperatur, mens SCOP gir et mer realistisk bilde av ytelsen gjennom hele fyringssesongen.
For norske forhold er det spesielt SCOP for kaldt klima som er viktigst, fordi det tar hensyn til kuldegrader, avriming og temperaturvariasjoner.
Jo høyere SCOP, desto lavere strømforbruk og oppvarmingskostnader over tid. Når du skal velge varmepumpe, bør du derfor fokusere på SCOP-verdien for nordisk klima, samtidig som du vurderer varmeeffekt ved lave temperaturer, installasjon og boligens isolasjonsnivå.
