0
kr 0,00
0 produkter
Ja, en luft-til-luft varmepumpe kombineres med fordel med annen oppvarming – ikke fordi den er utilstrekkelig, men for å la hver kilde gjøre det den er best til. Pumpen tar grunnvarmen billig og effektivt, vedfyring gir kraftig tilleggsvarme på de kaldeste dagene og fungerer ved strømbrudd, og panelovner dekker kalde rom langt fra innedelen. Hovedregelen er enkel: la den billigste kilden – pumpen – ta mest mulig.
Under ser vi på hvordan du best setter det sammen. Det henger sammen med hvordan pumpen oppfører seg på de kaldeste dagene, som vi tar opp i artikkelen om varmepumpe i streng kulde.
En riktig dimensjonert varmepumpe dekker mesteparten av varmebehovet gjennom året, og på milde dager klarer den alt alene med svært lavt forbruk. Men to situasjoner gjør tilleggsvarme nyttig: de aller kaldeste dagene, da pumpens effekt faller akkurat når behovet er størst, og rom som ligger langt unna innedelen, dit den varme luften ikke når godt nok.
Å kombinere handler derfor ikke om at pumpen er utilstrekkelig, men om å la hver varmekilde gjøre det den er best til: pumpen tar grunnvarmen billig og effektivt, mens tilleggsvarmen tar toppene og de kalde krokene. Det henger sammen med riktig dimensjonering av pumpen.
La den billigste kilden – varmepumpen – ta mest mulig av varmen, og bruk tilleggsvarme bevisst til toppene og de kalde krokene. En vanlig feil er å la kildene konkurrere i samme rom.
| Varmekilde | Rolle | Fungerer ved strømbrudd? |
|---|---|---|
| Luft-til-luft varmepumpe | Grunnvarme i hovedrommene – billigst | Nei |
| Vedovn | Kraftig tilleggsvarme på de kaldeste dagene | Ja |
| Panelovner | Topplast i kalde rom langt fra innedelen | Nei |
| Vannbåren varme | Jevn varme i resten av boligen | Avhenger av varmekilde |
Vedfyring er en klassisk og god partner for varmepumpen. På de kaldeste vinterdagene, når pumpen jobber hardt og bruker mest strøm, kan en vedovn gi rask, kraftig tilleggsvarme i oppholdsrommet og avlaste pumpen. Det reduserer strømforbruket nettopp når strømmen er dyrest.
Vedfyring har også en stor trygghetsfordel: den fungerer uten strøm. Skulle strømmen gå en kald vinterdag, har du fortsatt en varmekilde. For mange er nettopp denne kombinasjonen – varmepumpe til daglig, vedovn på de kaldeste dagene og som reserve – den ideelle løsningen for en norsk bolig.
Panelovner er den enkleste formen for tilleggsvarme, og de fleste boliger har dem allerede. De er nyttige som topplast i rom som ligger langt fra innedelen – typisk soverom, bad eller en kjeller dit den varme luften fra pumpen ikke når godt nok.
Trikset er å bruke panelovnene riktig: la varmepumpen ta hovedvarmen i oppholdsrommene, og bruk panelovner bare der og når det trengs, gjerne med termostat på lav temperatur. Still dem et par grader under pumpens nivå, så de bare jobber når de faktisk trengs, og ikke tar over jobben pumpen kunne gjort billigere. Dette henger sammen med å bruke varmepumpen effektivt.
Har du vannbåren varme, kan en luft-til-luft pumpe i oppholdsrommet kombineres med radiatorer eller gulvvarme i resten av boligen. Da tar pumpen den billige grunnvarmen der den står, mens det vannbårne tar resten. Alternativt kan en luft-til-vann varmepumpe overta hele det vannbårne systemet – vi sammenligner mulighetene i artikkelen om luft-til-luft vs. luft-til-vann.
Hvilken kombinasjon som er best, avhenger av hva boligen din allerede har av varmesystem, og hvor mye du vil investere. Poenget er det samme uansett: la den billigste, mest effektive kilden ta mest mulig av jobben.
Hovedregelen er enkel: la varmepumpen ta så mye av varmen som mulig, siden den er den billigste kilden, og bruk tilleggsvarme bevisst til toppene og de kalde krokene. En vanlig feil er å la kildene konkurrere – vedovn på full guffe i stua mens pumpen i samme rom prøver å holde 22 grader ender med at pumpen tror huset er varmt og hviler, mens soverommene i andre enden kjølner. Fyr og pump i samarbeid, ikke i kappestrid.
Har du timespriset strømavtale, kan pumpen dessuten ta litt ekstra i lavpristimene og «lade» bygningskroppen, slik at de dyre morgentimene møtes med varm masse i stedet for panelovntopper. Vedovnen er på sin side immun mot strømpris. Kjernen forblir den samme uansett teknologinivå: la varmefaktoren bestemme arbeidsfordelingen, slik vi går gjennom i artikkelen om COP og SCOP.
Er du usikker på hvordan du bør sette sammen oppvarmingen i nettopp din bolig, hjelper vi deg gjerne. Se varmepumpe-utvalget vårt eller ta kontakt for en prat.
En familie i en eldre enebolig kjørte i årevis ren elektrisk oppvarming med vedovnen som kos. Etter varmepumpen fant de rytmen som fungerer: pumpen står på 21–22 hele døgnet hele vinteren; vedovnen tennes de kaldeste ettermiddagene og kveldene – når både behovet og hyggen er størst – og panelovnene står på 19 som beredskap i soverom og bad.
Resultatet: oppvarmingskostnaden falt til under halvparten, vedforbruket sank også (ovnen fyrer toppene, ikke grunnlasten), og huset fikk jevnere temperatur enn før. Hver varmekilde gjør nå det den er best på – det er hele filosofien.
En varmepumpe dekker det meste av varmebehovet, men kombineres med fordel med annen oppvarming – ikke fordi den er utilstrekkelig, men for å la hver kilde gjøre det den er best til. Pumpen tar grunnvarmen billig og effektivt, mens tilleggsvarme tar toppene på de kaldeste dagene og de kalde rommene langt fra innedelen.
Vedfyring gir kraftig tilleggsvarme når det er kaldest og fungerer uten strøm, mens panelovner er nyttige som topplast i kalde rom. Har du vannbåren varme, kan pumpen kombineres med radiatorer og gulvvarme. Hovedregelen er å la den billigste kilden – varmepumpen – ta mest mulig, og bruke tilleggsvarme bevisst. Det gir jevn varme, trygghet og lavest mulig strømregning.
Ja, en luft-til-luft varmepumpe kombineres med fordel med annen varme – ikke fordi den er utilstrekkelig, men for å la hver kilde gjøre det den er best til. Pumpen tar grunnvarmen billig og effektivt, vedfyring gir kraftig tilleggsvarme på de kaldeste dagene, og panelovner dekker kalde rom langt fra innedelen.
På de kaldeste vinterdagene, når pumpen jobber hardt og bruker mest strøm, kan en vedovn gi rask, kraftig tilleggsvarme og avlaste pumpen nettopp når strømmen er dyrest. Vedfyring har også en stor trygghetsfordel: den fungerer uten strøm, så du har varme selv om strømmen skulle gå en kald vinterdag.
La varmepumpen ta hovedvarmen i oppholdsrommene, og bruk panelovner bare som topplast der og når det trengs – typisk soverom, bad eller kjeller dit den varme luften ikke når. Still dem et par grader under pumpens nivå, så de bare jobber når de faktisk trengs og ikke tar over jobben pumpen kunne gjort billigere.
La den billigste kilden – varmepumpen – ta så mye av varmen som mulig, og bruk tilleggsvarme bevisst til toppene og de kalde krokene. En vanlig feil er å la kildene konkurrere, for eksempel vedovn på full guffe i samme rom som pumpen prøver å holde temperaturen. Fyr og pump i samarbeid, ikke i kappestrid.
Ja. Har du vannbåren varme, kan en luft-til-luft pumpe i oppholdsrommet kombineres med radiatorer eller gulvvarme i resten av boligen. Da tar pumpen den billige grunnvarmen der den står, mens det vannbårne tar resten. Alternativt kan en luft-til-vann varmepumpe overta hele det vannbårne systemet.
To situasjoner gjør tilleggsvarme nyttig: de aller kaldeste dagene, da pumpens effekt faller akkurat når behovet er størst, og rom som ligger langt unna innedelen, dit den varme luften ikke når godt nok. På milde dager klarer en riktig dimensjonert pumpe alt alene med svært lavt forbruk.
Vi hjelper deg å sette sammen en løsning der varmepumpen tar mest mulig av jobben. Se utvalget vårt eller ta kontakt for råd.
Ta kontakt
