Fungerer luft-til-luft varmepumpe i streng kulde?

Et av de vanligste spørsmålene fra folk som vurderer varmepumpe i Norge, er om den i det hele tatt fungerer når det virkelig blir kaldt. Det er et godt spørsmål, for hele poenget er å spare strøm akkurat når oppvarmingsbehovet er størst. Det korte svaret er ja – en moderne luft-til-luft varmepumpe fungerer godt i kulde, men du bør vite hvordan effekten påvirkes.

I denne guiden forklarer vi hvordan luft-til-luft varmepumper oppfører seg i streng kulde, og hva du kan gjøre for å få mest mulig ut av den om vinteren.

Hvorfor effekten faller i kulde

En varmepumpe henter varme fra uteluften. Det høres rart ut at det finnes varme i kald luft, men det gjør det – helt ned i mange minusgrader. Utfordringen er at jo kaldere lufta er, jo mindre energi er det å hente, samtidig som boligen din trenger mer varme. Derfor faller både effekten og virkningsgraden når temperaturen synker.

Det betyr ikke at pumpen slutter å virke, men at den jobber hardere og gir litt mindre varme per kilowattime strøm på de kaldeste dagene. Dette er helt normalt og gjelder alle luft-til-luft pumper i ulik grad. Hvor mye den påvirkes, henger sammen med virkningsgraden, som vi forklarer i artikkelen om COP og SCOP.

Moderne pumper er bygget for kulde

Den gode nyheten er at moderne varmepumper er langt bedre i kulde enn eldre modeller. Mange er spesielt bygget for nordisk klima og holder god effekt langt ned i minusgradene. Disse kuldemodellene har teknologi som lar dem yte godt selv når det er riktig kaldt, og de er verdt å vurdere hvis du bor et sted med harde vintre.

Forskjellen mellom en rimelig standardmodell og en god kuldemodell merkes nettopp på de kaldeste dagene. Står valget mellom modeller, er kuldeytelse derfor et av de viktigste kriteriene i kaldt klima, slik vi er inne på i artikkelen om forskjeller mellom merkene og om varmepumpe til hytte.

Avriming hører med

Når det er kaldt og fuktig, danner det seg rim og is på utedelen. For å fjerne dette kjører pumpen jevnlig en kort avrimingssyklus, der den tiner bort isen. Under avriming gir den mindre eller ingen varme en liten stund, og kan lage litt mer lyd. Dette er helt normalt og et tegn på at pumpen fungerer som den skal.

Blir avrimingen veldig hyppig, eller bygger det seg opp store mengder is, kan det tyde på at noe ikke stemmer – for eksempel dårlig plassering, tett utedel eller for lite avstand til bakken. Da bør pumpen sjekkes. Men korte, jevnlige avrimingsperioder er bare en del av normal vinterdrift.

Når trenger du tilleggsvarme?

På de aller kaldeste dagene, og i rom som ligger langt unna innedelen, kan det hende pumpen alene ikke holder helt tritt. Da er litt tilleggsvarme – en panelovn i et kaldt soverom, eller vedfyring – en god støtte på topp. Dette er normalt og ikke et tegn på at pumpen er for dårlig; den dekker det aller meste, og tilleggsvarmen tar bare de kaldeste toppene.

Hvor mye tilleggsvarme du trenger, avhenger av boligen, klimaet og hvor godt pumpen er dimensjonert. En riktig dimensjonert pumpe dekker en svært stor del av varmebehovet selv om vinteren. Vi har en egen guide til å velge riktig kapasitet.

Slik får du best vinterdrift

For å få mest mulig ut av pumpen i kulde: velg en modell med god kuldeytelse hvis du bor et kaldt sted, dimensjoner den riktig for boligen, og plasser utedelen godt så den slipper å begraves i snø. Hold pumpen ren og velholdt, og la den gå jevnt framfor å skru den av og på.

Med riktig modell, god dimensjonering og fornuftig bruk takler en luft-til-luft varmepumpe den norske vinteren godt og sparer deg for mye strøm gjennom hele fyringssesongen. Er du usikker på hvilken modell som passer ditt klima, hjelper vi deg gjerne – se utvalget eller ta kontakt.

Eksempel: pumpen som møtte minus 28

En kunde i et kaldt innlandsstrøk valgte bevisst en nordisk kuldemodell – dyrere enn kampanjepumpene, dimensjonert for nettopp deres vintre. Januar leverte testen: en uke med minus 25 til 28, der naboens standardpumpe ga opp og gikk over på ren panelovndrift, mens kuldemodellen fortsatte å levere – med lavere effekt og hyppigere avriminger, men fortsatt med varmefaktor godt over panelovnens 1,0.

Ukens regnestykke i de to husene: kuldemodellen sparte fortsatt rundt halvparten av oppvarmingsstrømmen; naboen fyrte på full elpris og lurte på hva han hadde betalt for. Differansen i innkjøpspris mellom pumpene var tjent inn på et par slike kuldeperioder – og de kommer hver vinter der de bor.

Konklusjonen er geografisk: i kystklima kan en god standardpumpe være riktig kjøp, men i innlands-Norge er kuldeytelsen selve produktet. Spør alltid om effekt ved minus 15 og minus 25 – ikke ved plussgrader, der alle pumper ser like gode ut på papiret.

Still inn backup-varmen riktig

Selv den beste pumpen skal ha hjelp når gradestokken kryper mot bunnen. Riktig oppsett er enkelt: la pumpen stå på jevn temperatur og gå kontinuerlig, uten av/på-rykk i kulda. Sett termostaten på panelovner eller vedovn et par grader under pumpens måltemperatur, slik at de først slår inn når pumpen trenger hjelp – ikke i konkurranse med den.

Feilen vi oftest ser, er motsatt: panelovner på 23 grader og pumpe på 21. Da hviler den billige varmekilden mens den dyre jobber. Hold ellers utedelen fri for snø og rim-is, og la avrimingssyklusene få gå – i streng kulde er de pumpens pusterom, ikke en feil.

Oppsummering

En luft-til-luft varmepumpe fungerer godt i kulde, men effekten og virkningsgraden faller når det blir veldig kaldt, fordi det er mindre energi å hente i lufta samtidig som varmebehovet er størst. Moderne pumper, særlig kuldemodeller bygget for nordisk klima, holder likevel god effekt langt ned i minusgradene.

Korte, jevnlige avrimingsperioder hører med til normal vinterdrift. På de aller kaldeste dagene, og i rom langt fra innedelen, kan litt tilleggsvarme være en god støtte – uten at det betyr at pumpen er for dårlig. Med riktig modell, god dimensjonering, fornuftig plassering og jevnt vedlikehold takler pumpen den norske vinteren godt og sparer mye strøm gjennom sesongen.

Ofte stilte spørsmål og svar