0
kr 0,00
0 produkter
En luft-til-luft varmepumpe bruker lite strøm i forhold til varmen den gir, fordi den flytter gratis energi fra uteluften framfor å lage varme fra strøm. Det faktiske forbruket avhenger av tre ting: boligens varmebehov, utetemperaturen og hvordan du bruker pumpen. I mildt vær er forbruket svært lavt; i streng kulde stiger det fordi det er mindre energi å hente i lufta samtidig som varmebehovet er størst.
Under forklarer vi hva som styrer forbruket og hvordan du holder det nede. Vil du vite hvor mye du sparer totalt, har vi en egen artikkel om strømbesparelse med varmepumpe, og om lønnsomheten.
Det viktigste å forstå er at en varmepumpe ikke lager varme, men flytter den. Den henter gratis energi fra uteluften og bruker strøm bare til å drive prosessen. Derfor gir den flere kilowattimer varme enn den bruker i strøm. Dette forholdet kalles virkningsgrad, og måles i SCOP, som vi forklarer i artikkelen om COP og SCOP.
Det betyr at strømforbruket til selve oppvarmingen blir lavt sammenlignet med en panelovn, som bruker én kilowattime strøm per kilowattime varme. Forbruket du ser på regningen handler altså ikke om hvor mye varme pumpen gir, men om hvor effektivt den gir den.
Bruken har vi samlet i guiden om å bruke varmepumpen effektivt. Også isolasjonen betyr mye – vi har sett på dette i artikkelen om varmepumpe i dårlig isolert hus.
Strømforbruket følger utetemperaturen tett. I mildt høst- og vårvær henter pumpen rikelig med energi fra lufta og bruker svært lite strøm for å holde boligen varm – det er da virkningsgraden er høyest. Du får mye varme for nesten ingenting.
Når det blir streng kulde, er det mindre energi å hente i lufta, samtidig som varmebehovet er størst. Da må pumpen jobbe hardere og bruker mer strøm, og virkningsgraden faller. Forbruket er altså høyest akkurat når det er kaldest. Forbruket følger en forutsigbar årskurve: nesten ingenting om sommeren, stigende gjennom høsten, topp i januar–februar – der avriming også tar sin del – og fallende mot april. At vintermånedene koster flerdobbelt av oktober, er fysikk, ikke feil.
Mye om jevn drift finner du i guiden om å bruke varmepumpen effektivt. En pumpe som er for liten for boligen, må gå på maks og bruker mer strøm enn en riktig dimensjonert – vi har en egen guide til å velge riktig kapasitet. Kombinasjonen av riktig størrelse, god bruk og rent filter gir lavest mulig forbruk.
En kunde klaget på at varmepumpen «brukte mer enn lovet» – strømregningen var høyere enn naboens med samme pumpe. En enkel energimåler på kursen i fire uker fortalte historien: pumpen brukte nøyaktig det den skulle per produsert varme, men den produserte mye mer varme enn naboens – fordi huset holdt 23,5 grader mot naboens 21, og fordi to soverom sto med åpne vinduer mens pumpen kompenserte.
Justeringen var gratis: 22 grader på pumpen, vinduslufting kort og kontant i stedet for konstant – og neste måned lå forbruket der kalkylene sa. Pumpen hadde aldri vært problemet; den hadde bare lojalt betalt for vanene. Vil du vite hva pumpen faktisk bruker, koster en plug-in-måler noen hundrelapper og fjerner all synsing på ett strømoppgjør. Et hopp i forbruket som ikke følger været, kan bety tette filtre, redusert kjølemedium eller feil innstillinger – sammenlign gjerne måned mot samme måned i fjor.
En luft-til-luft varmepumpe bruker lite strøm i forhold til varmen den gir, fordi den flytter gratis energi fra uteluften framfor å lage varme fra strøm. Det faktiske forbruket avhenger av boligens varmebehov, utetemperaturen og hvordan du bruker pumpen. I mildt vær er forbruket svært lavt og virkningsgraden høy.
I streng kulde stiger forbruket fordi det er mindre energi å hente i lufta samtidig som varmebehovet er størst. Du kan holde forbruket nede ved å la pumpen gå jevnt på fornuftig temperatur, holde filtrene rene, la utedelen jobbe fritt, og sørge for riktig dimensjonering. Kombinasjonen gir lavest mulig forbruk og størst besparelse gjennom året.
