
Hvordan du stiller inn varmepumpen har mye å si for både komfort og strømforbruk. De tre viktigste grepene er: la pumpen gå jevnt på ønsket temperatur, unngå unødvendig høy innetemperatur, og bruk automatisk viftemodus med riktig luftretning. Får du disse på plass, er pumpen nesten optimalt innstilt – resten er finjustering.
Under går vi gjennom hver innstilling og hvordan du bruker den riktig. Det henger tett sammen med guiden om å bruke varmepumpen effektivt, og med hvordan inverter-teknologien lar pumpen regulere seg selv.
Det viktigste prinsippet er å la pumpen gå jevnt på ønsket temperatur, framfor å skru den av når du går ut og på igjen når du kommer hjem. En moderne inverterstyrt pumpe er mest effektiv når den får holde jevn temperatur og regulere seg selv ned når behovet er lite. Skrur du den helt av, må den bruke mye energi på å varme opp igjen.
Det betyr ikke at du må ha det like varmt hele tiden, men at store, hyppige svingninger er lite effektivt. La pumpen jobbe rolig og jevnt – det er slik den er bygget for å fungere best, og det gir både stabil komfort og lavt forbruk.
Temperaturen du stiller inn, er den enkleste måten å påvirke forbruket på. Hver grad ekstra koster, og noen få grader lavere innetemperatur kan monne overraskende mye på en vinter. Finn en temperatur som er behagelig, og unngå å skru opp ekstra «for å varme raskere» – pumpen varmer ikke raskere av en høyere måltemperatur, den bare jobber lenger mot et høyere mål.
Mange synes det er behagelig med litt lavere temperatur om natten. Med en varmepumpe kan du gjerne senke noen grader om natten framfor å skru den helt av, slik at den ikke må bruke mye energi på full oppvarming om morgenen. En liten nattsenking er en god balanse mellom komfort og sparing.
Fjernkontrollen har gjerne flere moduser. «Varme» (ofte et sol-symbol) bruker du om vinteren, «kjøling» (snøkrystall) om sommeren. «Auto» lar pumpen selv velge, men om vinteren er det ofte best å låse den på varme, så den ikke begynner å kjøle på en mild dag.
Mange pumper har også en sparemodus eller en spesiell kuldemodus for ekstra effekt i streng kulde. Bli kjent med hva din modell tilbyr – det står i bruksanvisningen. Vil pumpen brukes til kjøling om sommeren, har vi en egen artikkel om varmepumpe som aircondition.
Viftehastigheten styrer hvor mye luft pumpen flytter. Automatisk viftemodus er som regel det beste valget, fordi pumpen da selv tilpasser hastigheten etter behovet – høy når det trengs mye varme, lav når det holder. Manuell høy vifte hele tiden gir mer støy og ikke nødvendigvis bedre resultat.
Luftretningen er et undervurdert grep. Varm luft stiger, så når du varmer, bør luften rettes mer vannrett eller svakt nedover, slik at varmen fordeler seg i rommet framfor å samle seg under taket. Når du kjøler om sommeren, er det motsatt – da retter du luften oppover. Riktig luftretning gir merkbart jevnere temperatur.
Innstillingene bør følge årstiden. Denne oversikten viser hva du setter når:
| Innstilling | Vinter (oppvarming) | Sommer (kjøling) |
|---|---|---|
| Modus | Varme (låst) | Kjøling |
| Temperatur | Behagelig, ikke overdrevet – lite nattsenking | Noen grader under uteluft |
| Vifte | Auto | Auto |
| Luftretning | Vannrett eller svakt nedover | Oppover |
Marker to faste tidspunkt i året for omstilling. Om høsten: lås varmemodus, rett luften langs taket, og rens filtrene som del av vinterklargjøringen før første kuldeperiode. Om våren: tilbake til auto eller kjøling ved behov, og ny filterrens etter fyringssesongen. Mellom omstillingene gjelder hovedregelen: la pumpen stå i fred på stabil temperatur.
Et par hadde hatt pumpe i to år og var lunkne: «den hjelper vel litt, men regningen er ikke imponerende.» Gjennomgangen forklarte alt: pumpen sto i auto-modus og vekslet mellom varme og kjøling i overgangsperiodene, viften sto på laveste trinn «for stillhetens skyld» så varmen aldri nådde ut av stuekroken, og temperaturen var satt til 25 fordi det føltes kaldt – nettopp fordi luften ikke sirkulerte.
Ny oppsetning tok fem minutter: varmemodus låst for fyringssesongen, vifte på auto, 22 grader, og horisontal luftretning langs taket slik at varmen la seg over hele rommet før den sank. Resultatet neste regning: målbart lavere forbruk – og paradoksalt nok et varmere hus. De fleste «dårlige» varmepumper er gode pumper med dårlige oppsett.
Nedover eller vannrett. Varm luft stiger av seg selv, så peker du luften nedover, fordeler varmen seg i rommet framfor å samle seg under taket. Ved kjøling om sommeren er det motsatt: da retter du luften oppover.
Auto er praktisk i mildværsperioder, men om vinteren lønner det seg å låse varmemodus. Ellers kan pumpen begynne å kjøle på en mild dag og jobbe mot deg. Auto vifte kan du derimot gjerne ha på hele året.
Sett den på en temperatur som faktisk er behagelig, gjerne rundt 20–22 grader, og la pumpen holde den jevnt. Å skru høyere «for å varme raskere» gir bare høyere forbruk, ikke raskere varme.
Riktige innstillinger gir både bedre komfort og lavere strømforbruk. Det viktigste prinsippet er å la pumpen gå jevnt på ønsket temperatur framfor å skru den av og på, fordi en moderne inverterstyrt pumpe er mest effektiv når den får regulere seg selv. Unngå unødvendig høy temperatur – noen få grader lavere monner mye over en vinter.
Bruk varmemodus om vinteren og kjølemodus om sommeren, og lås gjerne modusen så pumpen ikke veksler på milde dager. Automatisk viftemodus er som regel best, og luftretningen bør være nedover når du varmer og oppover når du kjøler. Noen få gode vaner gir mest mulig varme for pengene gjennom hele året.


